Yrkesfag

Innhold

  • Yrkesfag
  • Hvorfor trenger vi flere læreplasser?

Hvorfor trenger vi flere læreplasser?

Vi trenger flere læreplasser hvis vi vil at unge skal bruke utdanningsretten sin til yrkesfag. Myndigheten og partene i arbeidslivet jobber sammen for å få flere bedrifter og virksomheter til å ta et opplæringsansvar.

Når unge velger videregående opplæring får de fleste inntak på sitt første ønske av utdanningsprogram. Det er ikke alltid dette valget står i direkte sammenheng med rekrutteringsbehov eller tilbud om læreplasser i arbeidslivet. Tilgangen på læreplasser varierer mellom ulike fag og ulike deler av landet fordi næringsstrukturen vår varierer. Vi produserer ikke de samme tjenestene og produktene i Molde som i Rømskog kommune.

I noen fylker kan derfor nærmest alle få læreplass et fag, mens i andre deler av landet det bli få. Denne "mismatchen" gir inntrykk av at vi alltid mangler læreplasser uansett hva vi gjør. Det er ikke nødvendigvis et riktig bilde fra et lokalt ståsted. Samtidig er det ingen tvil om at vi trenger flere læreplasser hvis vi vil at unge skal bruke utdanningsretten sin til yrkesfag.

Rådet til unge er å sjekke ut hvordan det står til med læreplasser før du velger – og være tidlig ute og aktivt søke på læreplasser selv! Kanskje bør man velge de som etterspør fagarbeidere og stiller læreplasser?

Yrkesfagvalget gir ingen garanti for læreplass, men myndigheten og partene i arbeidslivet jobber sammen for å få flere bedrifter og virksomheter til å ta et opplæringsansvar. Det er heller ikke slik at om du velger studiespesialisering, så er du garantert en studieplass på ditt første valg av høyskole – eller universitet.

En annen utbredt misforståelse er at dersom du ikke får læreplass, så kan du ikke fullføre utdanningen og det hele er bortkastet. I slike tilfeller der man av mange ulike grunner ikke oppnår læreplass, er fylkeskommunen ansvarlig for å stille skoleplass som alternativ til læreplass. Og den opplæringen skal fortsatt føre fram til fag/svennebrev – ikke overgang til studiekompetanse.

Samtidig er det slik at norsk arbeidsliv ønsker at flere satser på yrkesfaglige utdanningsvalg. Hvordan henger dette sammen med mangel på læreplasser da?

Undersøkelser viser at mange bedrifter og virksomheter ikke vet at de kan bli godkjente opplæringsbedrifter. Mange går derved glipp muligheten for å utvikle unge og voksne fagarbeidere til sin egen bransje eller sektor. Og, tør vi si, et godt statlig tilskudd på over 150 000,- for hver lærling? Dette får bedriften fordi de påtar seg et opplæringsansvar.

Det er også en del godkjente lærebedrifter som ikke har lærling nå.

Kan vi gjøre noe med dette sammen?

Vi håper at disse, og nye lærebedrifter, vil bli en del av løsningen for mange unge som nå har gjort sine valg. Vi håper at flere nye bedrifter og virksomheter vil være med blant de mange som tar et rekrutterings- og samfunnsansvar. Rett og slett fordi dette gir fordeler til virksomhetene selv. I nasjonalt register for lærebedrifter hos Utdanningsdirektoratet ligger det i dag 19171 lærebedrifter. Bør ikke din virksomhet være med her?

Se vår oversikt over fadderbedrifter hvis du vil snakke med erfarne lærebedrifter om hva det går ut på!

- Vi oppfordrer bransjeorganisasjoner og sektorer som trenger flere lærebedrifter til unge og voksne søkere om å legge ut aktuelle fagområder i sosiale medier – så kan du bidra?

- Vi oppfordrer alle bransjer og sektorer som har ledige læreplasser til å legge ut disse i sosiale medier med emneknaggene #yrkesfag #yrkesfagenesår #læreplassjeger i postene.

Yrkesfagenes år 2018 understøtte fylkeskommunenes arbeid med å rekruttere flere lærebedrifter og læreplasser. Myndighetene har gitt ekstra tilskudd til fylkeskommunene nettopp til å få flere bedrifter og virksomheter til å ta inn lærlinger. Partene i arbeidslivet, opplæringskontor, bedrifter/virksomheter, fylkeskommuner, skoler, lærere og private kan delta i arbeidet med å rekruttere flere lærebedrifter.